Ittens fargelære


Johannes Itten

ittennnn.png

http://www.flickr.com/photos/renespitz/4439697665/
Johannes Itten født 1888 og døde 1967. Han har en sveitsisk fargeteoretiker. Han var lærer på kunst og designskolen Bauhaus fra 1919 til 1922. Itten samlet sine teorier om fargelære i boka “Kunst der Farbe” i 1961. Den boken la grunnlag for den noe enklere fargekunsten, der han legger vekt på grunnfargene og de rene fargene i fargespekteret. Itten var spesielt opptatt av hvordan vi kan føle at en grunnfarge, forksempel en rødfarge er rød uten at det inneholder gult eller blått. Han satt opp sju ulike fargekontraster, sånn som kontrasten mellom kalde og varme farger og mellom lyse og mørke farger. Dette kan du lese mer om videre i oppgaven. I tillegg utviklet han teorier som fargeklanger, altså hvordan vi kan sette sammen farger på forskellige måter.

Fargesirkelen

fargestjerne.jpg
Creative Commons License
Creative Commons License
fargesirkel is licensed under a Creative Commons Attribution 3.0 Norway License.
Fargesirkel laget av Nora.

Rødt, gult og blått regnes som grunnfarger eller primærfarger. Ut fra de kan vi teoretisk sett blande alle andre farger. Når vi blander to primærfarger med hverandre, da får vi en sekundærfarge (sekundær betyr «andre»). Det er fargen som ligger mellom dem på fargesirkelen. Når vi blander rød og gul for vi oransje, og blå blandet med gul blir grønn. Blå blandet med rød, blir fiolett. Sånn oppstår de tre sekundærfargene oransje, grønn og fiolett. Når vi blander en primærfarge og en sekundærfarge som ligger ved siden av hverandre på fargesirkelen, for vi en tertiærfarge (tertiær betyr «tredje»). Vi kan for eksempel blande gul med grønn. Fargen mellom dem blir gulgrønn. Totalt er det tolv farger på Ittens fargesirkel. I virkeligheten er det mange flere trinn mellom fargene enn de tolv som Itten valgte. Vi kan godt tenke oss at vi blander gul med gulgrønn. De blir resultatet gul gulgrønn. Slik kan vi fortsette å blande fargene med hverandre til vi for en glidende overgang mellom dem. Det er også mulig å blande mange fine farger på tvers av fargesirkelen, slik for vi det mange kaller jordfarger. (Disse fargene interesserte ikke Itten seg så mye om, han kalte dem grumsefarger. Slik kan vi se at den som setter frem en teori kanskje lar sine egne tanker påvirker hva som blir fremhevet som er viktig.)



Hvordan lage forskjellige nyanser


Det første vi gjorde var å klippe ut 24 ruter. Deretter lagde vi overskrifter og limte rutene på arket. På de første rutene er de originale fargene, etter hvert som vi har tilført mer vann har fargene blitt dusere. Ovenfor hver kolonne er det skrevet hvor mye fargenene er utvannet. Man ser forandringene fra hver rute. Fargene blir lysere etter hvor mye vann du har blandet.
Du kan også få fargen lysere på en annen måte, ved å blande inn hvit, da vil blandingen se tykkere og lysere ut. Ved å blande inn vann blir malingen tynnere.


20120420_084010.jpg
Fargeblanding av Nora.

Farger kan også blandes mørkere. Dette gjør du ved å blande inn svart. Da vil den svarte fargen gå inn i fargen og gjøre den mørkere.
Nyanser

Alle kulørtoner har lyse og mørke nyanser. Nyansene framkommer altså som et forhold mellom hvit og svart og den maksimale kulørtheten for den utvalgte kulørtonen.
Kulørheten i en farge, det vil si fargens intensitet eller «metning», kommer klart fram i fargetrianglene.










NCS- Natural colour system


Hva er NCS - fargesystem?

Det er først og fremst et fargesystem, det er det eneste fargesystemet som beskriver farger nøyaktig slik vi ser dem. Det er det mest brukte fargersystemet i verden.Det ble først begynt å bruke i Norge 1984. NCS- fargesystemet kan brukes i alle sammenheng når det gjelder fargeblanding og fargevalg
Hvordan er NCS sattsammen:

NCS består av 4 deler, elementærfarge, kulørtone, kulørhet og nøytrale farger. Elementærfarge som i Ittensfargesirkel heter primærfarge har 6 farger i forhold til Ittens som har 3.

De 6 fargene er hvit, svart, gul, rød, blå og grønn. Disse 6 renefargene er utgangspunktet for alle fargene og nyansene i NCS- fargesystem. Alle overflatefargene kan beskrives helt nøye ut i fra likhet ved de 6 elementærfargene

Kulørtone er den andre delen, kulørtone vil si akkurat den fargen den er uansett hvor mye svart eller hvit det er i den. Fargesirkelen i NCS har 40 kulørtoner. Kulørtonene betegnes med andel av elementærfargene i hver ende av kvartsirkelen.(Kvart delen av sirkelen)



Creative Commons License
Creative Commons License
NCS - hva er det?
Hege Klausenis licensed under a
Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 Norway License
..
Kilder tekst :
http://www.ncscolour.no
Design og håndverk grunnbok - vg1
Kilder lyd :
http://www.shadowville.com/

Kulørtheten er den tredje delen og er fargens intensitet eller «metning», kommer frem i fargetrianglene. Gjør vi et vertikalt snitt gjennom fargekroppen ved f. eks. B10G, får vi frem fargetrianglet for denne kulørtonen, der nyansen er forholdet mellom hvithet, svarthet og kulørthet. Kulørtheten reduseres jo nærmere aksen i trianglet man kommer. Til slutt vil det ikke lenger finnes noen kulør – kun hvitt, svart eller gråtoner.
Nøytrale farger er den fjerde delen og er gråfargene på aksen i fargekroppen, de har ingen kulør og kan derfor ikke gis en beskrivende kulørtone i koden. I disse tilfellene brukes bokstaven N for å beskrive at fargen ikke inneholder noe kulørthet.



NCS- Kodene



Creative Commons License
Creative Commons License


Kilder tekst :
http://www.ncscolour.no
Design og håndverk grunnbok - vg1
Kilder lyd :
http://www.shadowville.com/

Fargetriangelen


Fargetriangelet er et vertikalt snitt gjennom NCS-modellens 10 % -trinn og viser alle nyansene mellom hvitt, svart og kulørthet . (kulørhet er da en egenskap mellom farger slik de oppfattes ved øyet. F.eks kulørhet er fargens intensitet eller "metning".)

I triangelens venstre side finner du gråtonene fra hvitt til svart , og i spissen til venstre er den maksimale kulørheten
Farger i samme kulørtone kan ha ulik mengde av svarthet og kulørthet – dette kaller vi en nyanse.



1334921542836.JPEG

Kilder:
http://www.ncscolour.no/

NCS FARGEKODENE.


Mellom hver og en av de fire kulørte elementærfargene kan vi tenke oss kontinuerlige skalaer av farger. Når man bruker figurene for å finne fargebetegnelser, beveger du deg alltid med klokken. Du kan da tenke deg en farge litt til høyre for den gule Y-en, som fremdeles er gul, men også litt rødaktig. Rødheten øker jo lenger du går langs sirkellinjen. Ved R er fargen helt rød. Midt imellom Y og R finner vi ved koden Y50R en oransje farge. Da inneholder fargen 50% gul og 50% rød.

En farge som er nesten helt rød, men litt gulaktig plasseres litt ovenfor R. La oss si at den får betegnelsen Y90R. Er fargen rød med litt blå aktig inne i fargen kan den fort bli betegnet som R10B. Da inneholder fargen 90% rød og 10% blå.

På sirkelen kan vi sette inn så mange farger vi måtte ønske. Den eneste begrensingen er at vi klarer å se forskjell på dem for å kunne gi dem en betegnelse. Vanligvis ser vi at det er vist som farger som ligger med sprang på tiere mellom, som B10G og B20G, men det er ikke noe i veien å betegne en farge som B12G.






RGB -




RGB-fargemodell is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Norway License.



RGB
View more presentations from Karroe95.


RGB-fargemodell is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Norway License.










CMYK



CMYK (uttales som separate bokstaver) er et fargesystem som brukes hovedsakelig i trykksammenheng og reproduksjon. Fargene består av de fire fargene Cyan, Magenta, gul og svart (Cyan, Magenta, Yellow og blacK/Key-colour). Disse fire fargene er primærfargene i fargesystemet CMYK.

CMYK er noe man kaller et subtraktivt fargesystem. Det vil si at når man blander like mengder cyan, magenta og gul, vil fargen bli sort.
Når de fire fargene er lagt på lysark, èn farge på hvert ark, og de legges oppå hverandre, vil dette gi en illusjon av mange flere farger.
CMYK er ikke den eneste fullfargede printeprosessen, men den vanligste av dem alle.
Fargeoppfattelsen av CMYK avhenger av papiret som benyttes. Fargen påføres i tynne lag, og disse er da transparente. Innfallende lys trenger gjennom fargelaget og reflekterer fra papiret under.


Videoer:



Creative Commons License
Creative Commons License

Her blir det vist hvordan man lager et bilde med CMYK.




Creative Commons License
Creative Commons License


På videoen ovenfor blir det illustrert fargene innenfor CMYK når de blir blandet med hverandre. Fargene i CMYK er cyan (blå), magenta (rosa), yellow (gul) og black/key colour (svart).



Creative Commons License
Creative Commons License

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/CMYK
http://www.webopedia.com/TERM/C/CMYK.html
http://desktoppub.about.com/cs/basic/g/cmyk.htm
ttp://www.ncscolour.no/
Kilde til trykkeprosess på video:
http://www.unisa.edu.au/printing/New/LVL3/printing-colour.asp