Recent Changes

Monday, August 19

  1. page Farge edited ... Fargesirkel laget av Nora. Rødt, gult og blått regnes som grunnfarger eller primærfarger. Ut …
    ...
    Fargesirkel laget av Nora.
    Rødt, gult og blått regnes som grunnfarger eller primærfarger. Ut fra de kan vi teoretisk sett blande alle andre farger. Når vi blander to primærfarger med hverandre, da får vi en sekundærfarge (sekundær betyr «andre»). Det er fargen som ligger mellom dem på fargesirkelen. Når vi blander rød og gul for vi oransje, og blå blandet med gul blir grønn. Blå blandet med rød, blir fiolett. Sånn oppstår de tre sekundærfargene oransje, grønn og fiolett. Når vi blander en primærfarge og en sekundærfarge som ligger ved siden av hverandre på fargesirkelen, for vi en tertiærfarge (tertiær betyr «tredje»). Vi kan for eksempel blande gul med grønn. Fargen mellom dem blir gulgrønn. Totalt er det tolv farger på Ittens fargesirkel. I virkeligheten er det mange flere trinn mellom fargene enn de tolv som Itten valgte. Vi kan godt tenke oss at vi blander gul med gulgrønn. De blir resultatet gul gulgrønn. Slik kan vi fortsette å blande fargene med hverandre til vi for en glidende overgang mellom dem. Det er også mulig å blande mange fine farger på tvers av fargesirkelen, slik for vi det mange kaller jordfarger. (Disse fargene interesserte ikke Itten seg så mye om, han kalte dem grumsefarger. Slik kan vi se at den som setter frem en teori kanskje lar sine egne tanker påvirker hva som blir fremhevet som er viktig.)
    Ittens Fargekontraster
    Kontrasterwiki
    View more PowerPoint from LisaBV
    I Ittens fargeteori er det syv forskjellige fargekontraster eller kontrastpar. Han mente at disse fargene tilhørte til hverandre, fordi de representerte hverandres motsetning. Kontrast betyr å være ulik, forskjellig fra eller i motsetning til. Mørke farger står i motsetning til lyse, klare mot duse. Forskjellene kan være store eller små. Hvis det er stor forskjell sier vi at kontrasten er stor eller sterk og hvis forskjellen er liten sier vi kontrasten er liten eller svak.
    Lys mørk kontrast
    Hvis man setter farger som er veldig lyse mot farger som er veldig mørke oppstår en stor kontrast. Farger som har nesten samme mørkhetsgrad har liten kontrast. For eksempel en hvit vegg med et svart bilde skaper veldig stor kontrast.
    Kald varm kontrast
    Hvis man setter de kalde fargene, gulgrønt, grønt, blågrønt, blått, blåfiolett og fiolett, mot de varme fargene, gult, guloransj, oransjerød, rødt og rødfiolett skaper det kontrast. Det som gir mest kontrast er rødoransj mot blågrønn.
    Komplimentærkontrast
    To komplimentærfarger står i fullstendig motsetning til hverandre samtidig som de trekkes mot hverandre. Komplimentær farger ved siden av hverandre gir den størst oppnålige lyskraften. Vårt øye forlanger en komplimentær farge til fargen vi ser, men hvis det ikke finnes noen komplimentærfarger fremkaller øyet det selv. Noen av komplimentær parene er rødt og grønt, gult og fiolett, blå og fiolett.
    Simultankontrast
    Det oppstår når øyet ser på en farge og samtidig prøver å framkalle komplementfarger. Simultankontrast kan vi få ved å male en farge mot en grå bakgrunn som har fargestyrke som den reine fargen , eller mot en bakgrunn av andre reine farger med samme fargestyrke.Får å unngå dette må vi bruke ulik fargestyrke på fargene.
    Kvalitetskontrast
    Når vi setter sammen sterke og klare farger mot svake og duse farger vil det bli en kontrast. Sterke farger har bedre kvalitet enn duse farger. Hvis vi setter sammen flere duse farger vil automatisk en sterk farge skille seg ut.
    Kvantitetskontrast
    Farger har ulik lysstyrke. For eksempel har gult mye lys, mens blått har en mye mørkere fargevalør. Derfor må vi ha ulik mengde av det for at det skal bli like sterke. Den sterkeste fargen trenger vi ikke så mye av som den mørke for å få balanse. For eksenpel har grønt og rødt lik lysstyrke og må være like mye av hver for balanse.
    Egenkontrast
    Primærfargene rødt, blått og gult består ikke av noen andre farger. Av alle fargene i fargesirkelen er det disse fargene som er mest ulike hverandre. Vi sier at de har størst egenkontrast. Hvis vi setter sammen guloransje, oransje og rødoransje er det liten egenkontrast siden de er så lite.

    Hvordan lage forskjellige nyanser
    Det første vi gjorde var å klippe ut 24 ruter. Deretter lagde vi overskrifter og limte rutene på arket. På de første rutene er de originale fargene, etter hvert som vi har tilført mer vann har fargene blitt dusere. Ovenfor hver kolonne er det skrevet hvor mye fargenene er utvannet. Man ser forandringene fra hver rute. Fargene blir lysere etter hvor mye vann du har blandet.
    (view changes)

Friday, January 25

  1. page Teknikker edited ... Metall Keramikk http://www.youtube.com/watch?v=4u9cc-JatSk&feature=youtu.be
    ...
    Metall
    Keramikk
    http://www.youtube.com/watch?v=4u9cc-JatSk&feature=youtu.be
    (view changes)
    6:49 am
  2. page Teknikker edited Tre Metall Keramikk Metall Keramikk
    Tre
    Metall
    Keramikk

    Metall
    Keramikk

    (view changes)
    6:48 am
  3. page Teknikker edited Treteknikker Tre Metall Keramikk
    TreteknikkerTre
    Metall
    Keramikk
    (view changes)
    4:13 am

More